Bondeopprør i mellomalderen.
Mellomalderen er det me kallar tidsrommet mellom antikken (i Noreg vikingtida) og nyare tid. Mellomalderen grensar mot renessansen i generell europeisk historie. I noregshistoria er det vanleg å definere sluttpunktet for mellomalderen noko seinare — sjå nedanfor.
Omgrepet «mellomalderen» var lenge negativt ladd. Sjølve det å berre stå som ein fyllperiode er ikkje så gjævt; i tillegg kalla ein gjerne tida «den mørke mellomalderen» for å verkeleg visa kor uopplyste, overtruiske og barbariske folk var på denne tida. I nyare tid har historikarane òg trekt fram mange positive trekk ved tidsrommet, og ein kallar det sjeldan «mørkt» lenger.
Periodar
Overgangen frå antikk tid til tidleg mellomalder var prega av folkevandringar, der særleg grupper av germanske stammar drog rundt i Europa og skapte uro. Ei av stammene plyndra Roma for første gong i 475, noko som innebar slutten for Vestromerriket.
Ein kallar midtperioden i mellomalderen høgmellomalderen, og seier at han starta med kroninga av Karl den store i 800.
Den siste delen av tidsrommet kallar me seinmellomalderen, som starta omlag då Thomas Aquinas gav ut verket sitt Summa Theologica i 1273.
Mellomalderen i Noreg
Ein reknar gjerne med at den norske mellomalderen starta i år 1030, då landet blei kristna, og varte til reformasjonen i 1536.
Sjå au
Bakgrunnsstoff
|